Kollstrøms slektshistorie v/Rønnaug Refsaas
Til minne om Tor M. Høgås

Revolusjon og forbudt elskov
Da revolusjonen i Frankrike herjet som verst, levde et medlem av Orléans-grenen av slekten Bourbon, Ludvig Filip (Louis Philippe 1773-1850) og sønn av den berømte Filip Egalité. «Også han, Ludvig Filip, hadde til å begynne med stilt seg på revolusjonens side og kjempet i dens armeer under general Dumouriez. Men senere ble han trukket inn i Dumouriez intriger og var blitt nødt til å flykte til utlandet, en flukt som ble den nærmeste foranledning til farens undergang. Så fulgte landflyktighetens lange periode. Han oppholdt seg blant annet i mange år i England, som han lærte å beundre, og han var også en tid i Norge. Napoleons fall førte ham tilbake til Frankrike» (Grimberg: Menneskenes liv og historie. Bind 18).

Året 1795 besøkte han Norge og Sverige-Finland. På sensommeren samme år kom han til Muonio og fikk losji på prestegården hos kapellanen, senere sogneprest Mathias Kolström, 30.7.1763-1829 og hans hustru Brita Elisabet, født Wahlbom, 1764-1844. Mathias Kolström studerade vid Torneå pedagogium 29.10.1771-21.6.1782. (Han var sønn av Johan Mattss: Kåhlström og Catarina Larsdr: Forsman. Gift 28.9.1790 Torneå stad Capell: Pred: Matthias Kolström med Jungf: Brita Elisabeth Wahlbom Torneå stad).

Som husholderske på gården var Beata Caisa Wahlbom, født 1766 i Arboga. Hun var yngre søster avprestens hustru. Den 22 år gamle sympatiske og verdensvante prinsen sjarmerte den 28 år gamle uerfarne og drømmende borgerkvinnen. Beata Caisa ble betatt av prinsen og denne visste å utnytte hennes forelskelse.

Beata Caisa Wahlbom, født 8.11.1766, datter av skreddermester Olof Wahlbom (1732-1776) og hustru Christina Catharina Dalbom (1732-1791) hadde arbeidet tre år som husjomfru i Stockholm før hun ble medlem av søsterens hushold i Muonio. Muligens snakket hun brukbart tysk. Ludvig Filip opptrådte under navnet Müller under hele reisen. Hans venn og reiseselskap, den tidligere våpenbroder greve Montjoye, brukte sin families tidligere tyske navn Froberg. De oppgav å være kjøpmenn og kjøpmannssønner fra Strassburg på hjemvei etter noen måneders reise i Norden. (Louis-Philippe d’Orléans - franskmennenes konge 1830-1848).

Like etter Ludvig Filips avreise oppdaget prestegårdsfolket at Beata Caisa var gravid. Man forsøkte å skjule tilstanden så lenge som mulig, for så å sende henne til prestegårdens fiskerhytte ved Kärejokis Hirvaslompolo, (Hirvas ved Kemijoki?) ca. 10 kilometer fra kirkestedet. Der fødte hun et friskt guttebarn. Da barnet var født, diskuterte man hvordan man skulle få mor og barn ubemerket fra Hirvaslompolo. Da kom noen på å late som man dro garn og man dro litt for syns skyld. Men til stor forbauselse for drengene som var med, la man ikke fisk i tønnen som var avsett til formålet. I stedet la man litt klær i bunnen og på dem et spebarn. Deretter førte de gutten i fisketønnen til prestegården slik at ingen skulle tro annet enn at det var sik i tønnen. De av prestegårdsfolket som var med på utflukten forbød drengene å nevne noe om saken. Gutten ble døpt Erik, men ettersom drengene ikke kunne holde munn, ble han hele livet kalt «Puolikko-Erkki» dvs. Halv-tønne Erik.

Forholdet mellom Beata Caisa og svogeren, Mathias Kolström var spent. På grunn av sykdom, ble hun fra 1801 satt under prestens formynderskap. Fra 1810 til prestens død pågikk flere saker mellom ham og svigerinnen der Erik representerte sin mor. Oftest var det mor og sønn som gikk seirende ut av disse konfliktene. En gang gjaldt tvisten en arv fra Sverige som presten unnlot å utbetale til sin myndling og hennes sønn. En annen gang gjaldt det erstatning for de mange år som Beata Caisa hadde gjort tjeneste hos presten uten lønn. I alle disse årene levde Erik Walbom i trange kår. Kilde: Bourboner-blod i slekter fra det høye nord. Helge von Knorring.

Arboga i Västmanland ble grunnlagt i middelalderen, og fikk bystatus fra 1200-tallet. Byen ligger midt i Sverige med kort avstand til andre byer som Eskiltuna, Örebro og Vesterås. Beata Caisa Wahlbom, ble født 8.11.1766 i Arboga. Hun var datter av skreddermester Olof Wahlbom (1732-1776) og hustru Christina Catharina Dalbom (1732-1791).

Reisen til Finnmark
28 år gammel fant Erik (1795) sin Margrethe (1799) i Enontekiö og giftet seg med henne den 28.07.1824.
Enontekiö: Sedan Övertorneå år 1606 avgränsats och fått särskild kyrkoherde beslutades att den övre lappmarken (Torne Lappmark) skulle ha sitt kyrkliga centrum i Tenoteki (Enontekis). Under en tid återföll dock Torne Lappmark under sin gamla moderförsamling Neder Torneå. En definitiv uppdelning ägde rum år 1673, varvid Enontekis kom att tillhöra Jukkasjärvi som kapellförsamling. År 1747 utbröts kapellförsamlingen till eget gäll. Socknen ingick från 1346 i Torne lappmark och var en del av Sverige till 1809. Enontekis första kyrka byggdes 1606-1607, en ny kyrka uppfördes 1661. Senter i Enontekiö er kirkestedet Hetta som ligger ved nordsiden av innsjøen Ounasjärvi. Skriftlige kilder fra regionen finnes i form av kirkebøker, jordbøker og rettsbøker fra begynnelsen av det 17. århundre. Ifølge disse, slo de første nybyggerne (dvs. finnene) seg ned ved overgangen til det 17. århundre. Ved begynnelsen til det 18. århundre slo Heikki Heikinpoika Hetta fra Matarengi (Övertornio, 7 mil nord for Haparanda) seg ned ved innsjøen Ounasjärvis bredder der dagens Hetta ligger. Bygden har blitt oppkalt etter ham. Bygden besto av noen få familier opptil det 19. århundre.

Nybyggerne drev med jordbruk i liten skala. De dyrket i hovedsak høy (til kyrne sine) og poteter. I tillegg drev de med jakt og fiske. Senere lærte de også reindrift av samene som bodde i regionen om vinteren. Ekornskinn var en viktig handelsvare. Det ble solgt i hemmelighet til Sverige. Hareskinn ble brukt til å lage 'nutukaat', tradisjonelle lappiske sko som ble fylt med gress i stedet for sokker. Disse skolene er fremdeles i bruk blant lokalbefolkningen.

Margrethe og Erik var blitt smittet av utvandrerfeberen. Med sine tre barn reiste de så langs Ounasjoki til Hetta som var hennes hjembygd, derfra opp mot den norske grensen etter Keæhkkildalen. Det er mest sannsynlig at de fulgte Tsuogesjokka til innsjøene som ligger på begge sider av grensen. Båten måtte trekkes over eidene for å komme til Anarjokka. De rodde Anarjokka nedover og kom til Seilnes, ca. 3 mil nedenfor Karasjok.

De hadde to døtre og en sønn da de strandet på Seilnes. De 2 yngste barn er antagelig født på Seilnes. Catarina, den eldste, ble født i Muonio 1826, Kretha i 1828 og Johan Erik i 1830. Det 4. barn Maria Magdalena ble født i Tanadalen 1834 og Karoline i 1836. Kildene forteller ikke hvor i Tanadalen de to sistnevnte er født. Hvor ble Catarina, Kretha, Maria Magdalena og Karoline av?

Ved Masjoks munning
De fant seg ikke tilrette på Seilnes, så en vår i tømmerfløtingstiden bar det nedover elvestrømmen på en tømmerflåte med hele familien og alt som var av eiendeler. Etter mange døgns tilværelse på en tømmerflåte, strandet de i Seida. I Seida ble det vanskelig om husvære, derfor ble det et midlertidig opphold i Fingervann. For språkets skyld ville de helst slå seg ned der det var finsktalende. I Luftjok bodde det den gang to finske innvandrere, den ene het Paavo. Han bodde på sørsiden av Luftjokelva. Derav navnet Paavoguoika. Den andre oppsitteren het Pakas Heikki. Pakas Heikki var lese- og skrivekyndig kar. Videre var han bibellærd og forkynner. Heikki var dermed ikke tiltalende som nabo. Margrethe og Erik hadde nemlig en hemmelighet med seg fra Finland som ingen i hele Tanadalen kjente til dengang, og det var at de kunne lage vin av vann. Ja, de kunne til og med lage brennevin av korn og vann såfremt det fantes sukker i handelen. Og tilsatte de produktet velsmakende safter, så kunne det bli herskapsdrikke som ingen kunne nekte å nyte i et herskapelig samvær. Pakas Heikki var fiende av den slags nytelser, og passet derfor ikke til nabo. Lassi og Minä Kaija passet noe bedre. På sydsiden av Masjokmunningen bygde de seg en gamme i 1838. De hadde da Minä Kaija og Lassi til naboer rett over elva.

I en villmark hvor doktor og medisiner så å si var ukjent, ble vin og brennevin brukt mot all slags sykdommer. Etter datidens tenkemåte ble hjemmebrent en nødvendighetsartikkel. Margrethe og Erik satte igang produksjon. Det var selvfølgelig ikke deres ansvar om medisinen noen gang ble misbrukt av ukyndige mennesker, og da særlig av fjellsamene. Geskjeften ble binæring i oppbyggningstiden. Lov om tilvirkning av alkoholige drikkevarer kom først 1898, den såkalte Æthylæther-loven.

KÅHLSTRÖM - KOLSTRÖM - KOLLSTRØM
Det var ikke ualmindelig i den tiden at finske innvandrerne skiftet navn når de kom til Norge.Det kunne være av to grunner. Det ene var: I tilfelle deres gamle land kom i krig, ville de ikke risikere å bli sporet opp og innkalt til krigstjenesten. Det andre var at det var lettere å tilegne seg en jordlapp av den norske stat når navnet klinget noe norsk. Også Margrethe og Errki skiftet navn. Errki Wahlbom, fra Muonio, ble i det norske manntallet oppført som Erik Kolstrøm og hustru Margrethe Kolstrøm f. Johnsdatter.

Det fortelles at Erik Kolstrøm var foretagsom, driftig og en omgjengelig kar. Mindre foretagsom og driftig var ikke hans sønn Johan Erik som ble arvtaker av gården Masjok som hans far hadde lagt grunnstenen til og reist hus der.

Folketelling 1865, Masjok:

Navn	Familiestilling	Sivilstand	Yrke	Fødselsår	Fødested
Erik Kolstrøm	Husfader	G	Selveier Gaardbruger	1795	Finland
En Kone	Hans Hustru	G		1799	Finland
Johan Kolstrøm	Deres Søn	G	Fisker, hjelper Faderen	1834	Finland
En Kone	Hans Hustru	G		1839	Finland
En Dreng	Deres Søn	U		1863	Tana
En Pige	Deres Datter	U		1865	Tana
En Pige	Deres Pleiedatter	U		1852	Tana
Eva Johannesdatter	E	Fattiglem	1788	Finland
Fredrik Eriksen	Hendes Søn	U	Fattiglem	1816	Finland

Johan Erik Eriksen Kolstrøm 1830 - 1902

Johan Erik Kollstrøm, var født i Muonioniska (Över Torneå) den 24.08.1830 og døde i Tana den 6.12.1902. Johan Erik var gift 3 ganger. Hans første hustru het Anna Karoline Kaasko og var fra Kolari i Finland. Han ble enkemann med 3 barn. Så giftet han seg med Saara Hansdtr. Kallioniemi, f. 23.11.1842 fra Tervola.

Saara var datter av B.ckst.m Hans Kallioniemi og hustru Brita Lisa Johs dtr. Barn av Hans og Brita Lisa: Cais. Lisa 1834, Nils Henrik 1835, Brita Gretha 1839 gift Aronsen, Maria Erika 1841, Saara 1842, Olof 1845, Matts 1847, Olof Adolph 1848. (http://www.genealogia.fi/) Johan Erik og Sara fikk 6 barn.

Församlingen hörde från början till Kemi församling, erhöll egen kyrka 1627 och egen präst 1673. Pastoratet bildades 1860. Matts Adolf Kolström (1802-1864) var pastor i Tervola. Ursprungligen kallades kapellet "Lapinniemi" efter den tidigare befolkningen. I mitten av 1600-talet flyttade finnar från byn Haapajärvi, och kapellet fick namn efter de hemman där de bosatt sig.

Før Johan Erik giftet seg 3. gangen, hadde han fått enda en sønn, Johan Kolstrøm, født 1894. Han var sønn av Margit Persdtr. Anti, født 1862. Hun var i 1900 bosatt på Goattegiedde med foreldrene Per Samuelsen Anti, reindriftssame født 1831 i Karasjok og Karen Aslaksdtr, født 1838 i Nesseby. Den siste hustru til Johan Erik het Ane Sembom og kom fra Suoppaniarg. Hennes pikenavn var Anna Andersdatter Fors, født 1832 Polmak Fim. De fikk ingen barn.

Navn	Familiestilling	Sivilstand	Yrke	Fødselsår	Fødested
Johan Erik Kolstrøm	Husfader	G	Gaardbruger og Fisker	1830	Muonio, Finland
Saara Hansdatter	Kone	G		1842	Tervola Finland
Grethe Johanna Eriksdatter	Datter			1863	Tana
Johan Erik Eriksen	Søn			1865	Tana
Beate Katrina Eriksen	Datter			1867	Tana
Edvin Adolf Oskarsen	Søn			1866	Torneo Finland
Maria Elisabeth Eriksdatter	Datter			1870	Tana
Amanda Josefine Eriksdatter	Datter			1872	Tana
Aleksander Eriksen	Søn			1875	Tana
Erik Kolstrøm	Husfaderens Fader	G	Forsørges af sin Søn	1793	Muonio Finland
Margrete Johannesdatter	Husfaderens Moder	G	Forsørges af sin Søn	1795	Muonio Finland

Folketelling 1900: Dybdebugt øvre, Favlemokka
Aleksander Aronsen - Logerende - G - Fisker og Dagarbeider - 1844 - Karassuando Sverige
Britha Grethe Hansdatter - Kone - G - 1838 - Tervola Finland (søster av Saara)
Johan Aronsen - s - ug - Fisker og gaardsarb - 1876 - Tana

Johan Eriks og Anna Karoline Kaasko etterkommere:
a) Gretha Johanna 1862(63): var gift med Oluf «Olli» Koskamo, født 1850 i Finland. I flg folketellingen av 1900 var de bosatt på gården Seida vestre som lå på statens grunn. Olli var gårdbruker og fergemann. Han ble kjent som emmisær og lestadianerhøvding. Ingen barn.
b) Johan Erik 1865: emigrerte til USA og forsvant.
c) Beate Katrina (Karoline?) 1866: var gift med Odin Olsen, født 1866 i Trondenes. De var (1900) bosatt på Elvebakken i Smalfjord. Odin var maler og veiarbeider. Barn: Jenny 1896, Sigurd 1897, Helga 1899, Erling 1900, Halfdan og Borghild. Flyttet senere til Masjok - Odinnesset.

Navn på bosted: Elvebakken
Antall personer registrert på bostedet: 6.

Navn	Familiestilling	Sivilstand	Yrke	Fødselsår	Fødested
Odin Olsen	hf	g	Maler og veiarbeider	1866	Trondenæs
Beathe Kolstrøm	hm	g	Hustel og fjøsstel	1866	Tana
Jenny Olsen	d	ug		1896	Tana
Sigurd Olsen	s	ug		1897	Tana
Helga Olsen	d	ug		14.06.1899	Tana
Erling Olsen	s	ug		06.09.1900	Tana

c2) Borghild var gift med Alfred Børresen. Barn: Arne, Helga, Signy, Inger og Alf Steinar. I folketellingen fra 1875 finner vi Johan Erik i Masjok, gift med Sara Hansdtr. Deres barn var:

d) Maria Elisabeth (Marielise) 1870: var gift med Vilhelm Henriksen (Politi-Ville Henninen) født 1873 i Finland. Han var fisker og gårdsarbeider (dagarbeider). Bosatt i Masjok. (1900).
d2) Barn: Andreas, Sara, Johannes, Olga, Dagmar og Johanne Sofie.
Andreas Henninen var gift med Anna Barski. Barn:
Terje, Randi, Kjell, Einar og Idar.
Dagmar var gift Mentyjærvi.
Barn: Ruth og Solveig.

e) Amanda Josefine 1872 var gift med Huru i Vadsø. Ingen barn.
f) Aleksander 1875-1975. «Aleks forelsket seg i den 5 år yngre Marie Elisabeth Holmgren (Aleksin Marielise) og giftet seg med henne. En frodig ung kvinne, datter til en leiesoldat på Vardøhus festning.

Stor og kraftig var hun. Med 50 kilo på ryggen kunne hun gå hvor som helst. Det var få kvinner som kunne måle seg med hennes krefter. Også her skulle det vise seg at hun fikk bruk for sine krefter mere enn nok etter at hun var blitt husmor i villmarken Masjokdalen, slik Masjokdalen den gang var». De fikk 14 barn hvorav fire døde som barn.

Tellingsår: 1900
Navn på bosted: Maskjok
Navn - Familiestilling - Sivilstand - Yrke - Fødselsår - Fødested
Aleksander Kolstrøm - hf - >g - Fisker og gaardbruger - 1875 - Tana
Marie Holmgren - hm - g - Husstel og fjøsstel - 1880 - Tana
Josefine Kolstrøm - d - ug - Datter - 17.06.1900 - Tana
Vilhelm Henriksen - hf - g - Fisker. Gaardsarb. (dagarb.) - 1873 - Finland
Marie Kolstrøm - hm - g - Husgjerning - 1870 - Tana
Olga Vilhelmsdatter - d - ug - - 09.07.1900 - Kiberg
Johan E. Kolstrøm - hf - g - Føderaadsmand. Laxfiske. - 1830 - Finland
Anna Andersdatter - hm - g - Gift med nr 7. Husgjerning - 1832 - Polmak Finland
Ellen Gabrielsdatter - b tj - ug - Tjenestepige. Fjøsstel. - 1860 - Polmak Finland

1. Josefine 17.06.1900
   
2. Kristian, gift med Aino: Onni og Sinika.
   
3. Johan: Bjørg og Øyfryd.
   
4. Erik: Rigmor, Tove, Ragnhild, Leif Erik og Kai.
   
5. Adolf: Gustav
   
6. Grete Kokko: Kristian, Astrid, Odd, Agnes, Steinar, Torleif
   
7. Fanny Hildonen: Snefrid (Sissel (Karsten Herman, Hans Magnus, Jan Gunnar, Håkon Alexander, Solfrid), Helen, Einar, Jørgen), Ruth (Knut Alf (Erik), Mette (Anette), Kari (Ronja), John Rune), Knut (Knut Inge, Per, Lill, Siri), Rigmor (Håkon (Martin, Ida), Bernt, Bjørg (Joacim, Pernille), Elin (Terese, Ørjan)) og Åshild. (Siv, Fay, Heidi Charlotte).
   
8. Dagmar: Harald
   
9. Johanne Lassen: Charles, Skippern, to døtre
   
10. Oktander gift med Lulli: Harry, Rita og Geir.
    

Somrene fra 1915 til 1922 var Aleks fergemann ved Seida ferge. Ellers var han et eller annet sted i Finnmark på anlegg om vinteren. Slik var det at Aleks ble å reise meget fra anlegg til anlegg. I 1923 fikk han en uskrevet avtale med veivesenet om at hver laksesesong fikk han lov å være hjemme. Aleks kunne kunsten å fiske laks enten det gjaldt å fiske med stengsel i Tanaelva eller med dragnot i Masjokka. Laks som var over 6 kilo ble flekket og saltet i tønner, og solgt til oppkjøperne i tønnevis, mens smålaks ble saltet til spekefisk i tønner til matfisk for vinteren.

Huset de bodde i hadde to rom. I døra mellom rommene hadde de festet en huske, eller disse som de sier på de kanter. De yngste ble plassert på dissen og gitt god fart før tauene ble kappet og offeret fikk seg en luftetur ut gjennom det forhåpentlig åpne vinduet. En annen historie er om broren «Lille-Adolf» som kom hjem med ny kjæreste fra Båtsfjord. På trappen sto en fiskekasse og de ba henne komme ut og hilse på slektningene sine - fisken. Samme frøken ble videre bedt på rotur. Hun ble så plassert i båten som var uten årer og deretter skjøvet fra land.

Den 19. sept. 1941 døde Marielise. Hennes tid var slutt, men hennes mann Aleksander levde 34 & 1/2 år etter henne. Han døde den 12. mars 1975. Hadde han levd 2 måneder til, da hadde han blitt 100 år.

g) Isak. Bosatt i Kiberg. Barn: Sverre, Richard, Gustav, Henry, Gudrun, Nelly, Olga, Elna, Waldis, Lydia og Ruth.
h) Mattis Adolf 1881-1972.

Navn på bosted: Seida vestre
Antall personer registrert på bostedet: 5.
Navn - Familiestilling - Sivilstand - Yrke - Fødselsår - Fødested
Oluf Koskamo - hf - g - S Gaardbruger og fergemand - 1850 - Finland
Grethe Kolstrøm - hm - g - 1863 - Tana
Richard Kolstrøm - tj - ug - Tjenestegut, gaardsarb. - 1883 - Tana
Katrina Gaski - tj - ug - Fjøsstel og gaardsarb. - 1878 - Tana
Adolf Kolstrøm - tj - ug - Pleiesøn. Gaardsdreng - 1881 - Tana

i) Johan Kolstrøm 1894

Navn på bosted: Gamunjord, Goattegiedde
Antall personer registrert på bostedet: 8.
Navn - Familiestilling - Sivilstand - Yrke - Fødselsår - Fødested
Per Samuelsen Anti - hf - g - Selveier Gaardbr. og fjeldlap. - 1831 - Karasjok
Karen Aslaksdatter - hm - g - Husstel - 1838 - Næsseby
Margit Persdatter - d - ug - Fjøs- og husstel - 1862 - Tana
Ragna Persdatter - d - e - Steller med renene - 1864 - Tana
Samuel Persen - s - ug - Gaardsstel (sygelig) Søn - 1866 - Tana
Johan Kolstrøm - s af nr 3 - ug - Søn - 1894 - Tana
Hans Andersen - s af nr 4 - ug< - Søn - 1896 - Polmak
Bigga Aslaksdatter - Søster af nr 2 fl - ug - Søster af nr 2 Fors af hf - 1828? - Fjeldet, Finland

LARSEN/ DANIELSEN/JOHANSEN

SALAMONSEN/GOKKO
Lars Magnis: Hetta og Catharina (Caisa) Johans dr.

1. 1817: Abraham (Wuontisjärf)
2. 1818: Eva (Wuontisjärf)
3. 1820: Margaretha (Wuontisjärf)
4. 1824: Jacob (Hetta)
5. 1825: Johannes (Hetta)
6. 1828: Daniel (Hetta)
7. 1830: Jonas (Hetta)

Daniel Larsen ,Fisker og Gaardbruger (21.5.1828 Hetta) og hans kone Magdalena Johannesdatter (1820 Kittilä Finland) kom til Tana rundt1860 med fire barn, hvorav en pike døde. En pike ble født i Norge.

Folketellingen 1865:
Navn på bosted: Luftjok
Antall personer registrert på bostedet: 7.
Navn - Familiestilling - Sivilstand - Yrke - Fødselsår - Fødested
Daniel Larsen - Husfader - G - Selveier Fisker - 1824 - Finland
En Kone - Hans Hustru - G - 1815 - Finland
En Dreng - Deres Søn - U - 1858 - Karasjok Præstegjeld
En Pige - Deres Datter - U - 1852 - Finland
En Pige - Deres Datter - U - 1856 - Finland
En Pige - Deres Datter - U - 1860 - Karasjok Præstegjeld
En Pige - Deres Datter - U - 1863 - Tana

Folketelling 1875
Navn - Familiestilling - Sivilstand - Yrke - Fødselsår - Fødested
Daniel Larsen - Husfader - G - Fisker og Gaardbruger - 1828 - Enontekis Finland
Magdalena Johannesdatter - Kone - G - 1820 - Kittilæ Finland
Mathilde Danielsdatter - Datter - U - Hjælper sine Forældre - 1853 - Enontekis Finland
Johan Jakob Danielsen - Søn - U - Hjælper sine Forældre - 1855 - Enontekis Finland
Brita Maria Danielsdatter - Datter - U - Hjælper sine Forældre - 1857 - Enontekis Finland
Henrikka Danielsdatter - Datter - 1863 - Tana

Folketelling 1900:
Navn på bosted: Nergaard
Antall personer registrert på bostedet: 3.
Navn - Familiestilling - Sivilstand - Yrke - Fødselsår - Fødested
Daniel Larsen - hf - g - Laxfiske Gaardbruger - 1828 - Finland
Magdalene Johansdatter - hm - g - Husgjerning - 1819 - Finland
Helga Isaksen - Datterdatter - Offentl. understøttet. - 1894 - Tana

Daniel Larsen og Magdalena Johannesdatters etterkommere:

Mathilde Salamonsen	Johan Jakob Danielsen	Brita Maria Gokko	Henrikka
Johan August	Hansine 1879	Amanda
Hilma Johansdtr	Albertine * Salamonsen 1882	Richard
Hilda Johansdtr	Johan Hjalmar 1884	Hilmar
Margrethe Johansdtr	Hulda * Kolstrøm 1887
Marie Johansdtr	Johan Daniel 1892
Josefine Johansdtr	Gustav 1894
Sofie Johansdtr	Marie 1895
Therese Johansdtr	Hilma 1898
	Elena 1900

Kittilä blev kapell under Sodankylä 1825 och självständig församling 1854. Kittilä koloniserades från 1640-talet av finnar, och samerna i området omvändes till kristendomen.

A) Mathilde Danielsdatter Datter U Hjælper sine Forældre 1853 Enontekis Finland.
Johan A. Salamonsen født 1854 i Sverige.
Barn (1900):
Johan - August Johansen - s - ug - Gaardsarbeider. - Søn. - 1878 - Tana
Hilma Johansdatter - d - ug - Datter. - Husstel - 1880 - Tana
Hilda Johansdatter - d - ug - Datter - 1886 - Tana
Margrethe Johansdatter - d - ug - Datter - 1888 - Tana
Marie Johansdatter - d - ug - Datter - 1891 - Tana
Josefine Johansdatter - d - ug - Datter - 1892 - Tana
Sofie Johansdatter - d - ug - Datter - 1894 - Tana
Therese Johansdatter - d - ug - Datter - 1891

B) Johan Jakob Danielsen Søn U Hjælper sine Forældre 1855 Enontekis Finland

Jonto var fattigforstander i Tana. En gang var et fattiglem avgått ved døden og det var fattigforstanderens oppgave å følge ham til graven. Kun Jonto fulgte kisten. I de dager måtte man betale avgift til kirken for diverse tjenester, en hel krone for å ringe med klokkene. Jonto begynte å ringe for den døde. Graveren forsøkte å stanse ham og sa at det kunne han ikke gjøre. Det var ikke betalt. Da svarte Jonto mens han dro i tauet: «Liket er kommunens, klokkan er kommunens og jag er kommunens mann - og Satan jag ringer».

Albertine Johansdtr (1882-?) og Johan August Salamonsen (1878-?). Masjok, Tana. (Søskenbarn og ektefeller).

C) Brita Maria Danielsdatter Datter U Hjælper sine Forældre 1857 Enontekis Finland.

Peter Gokko	hf	g	Fisker og gaardbr. - selveier	1856	Finland
Brita Danielsdatter	hm	g	Husgjerning og fjøsstel	1858	Tana
Amanda Gokko	d	ug	Datter Husgjerning	1885	Vadsø
Richard Gokko	s	ug	Søn	1888	Tana
Hilmar Gokko	s	ug	Søn	1889	Tana
Anton Andersen	s	ug	Off. underst. Pleiesøn	1888	Tana

D) Henrikka Danielsdatter ble født 1863 i Tana (Folketellingen 1975).?? Mattis Adolf Kolstrøm giftet seg med Hulda Johansdtr. Danielsen. Sammen fikk de 14 barn.

1. Håkon
2. Gudrun
3. Klara (1910): gift med Johan Abrahamsen (Vardø): Frank
4. Agnes (1912 - 1996) gift med Birger Hjelm (Skogfoss): Frank Willy (Gerd), Birger Harald (Gunnlaug) og Aud Marion (Stein). Barnebarn/oldebarn: Stig, Ann Kristin, Lena, Stian, Ane-Marie, Frank Andre, Jon Henrik og Simon.
5. Ella.
6. Fredrik.
7. Therese (1916) gift med Magnus Jarl Høgås (1910-1948)
   Barn: Jarl 22.8.46 gift 1. gang med Lill Sundene: Lena 8.11.72 g. 19.6.99 med Henrik Krefting; 2. gang med Sidsel Lyngra: Kristoffer 3.8.75, Marja 30.11.76, Magnus 27.9.81 og 3. gang med Kathinka Mohn: Else Mohn 19.8.95.
   Tor Magnus 4.6.48 – 18.10.1999. Gift 2. gang med Rønnaug Refsaas. Barn: Guro 1.12.76, Pia Therese 1.1.79 og Kaja 11.8.81.
8. Fridolf.
9. Alfa (1920) gift Andersen (Masjok): Turid gift med Henry Skjåvik. (Robert, Børge, Vibeke og Richard), Alf Øystein gift med Wenche (Birgitte) og Tove.
10. Øyvind gift med Haldis: Steinar (Randi): Monika, Cecilie og Jan Ketil, Viggo (Grethe): Svein og Odd, Inge (Tove): Ingunn, Marita, Arne Øyvind, Øystein (Ellinor): ?, (Tove): Mattias og Silje, Thorild: Stein Ove, Kenneth, Ørjan og ?Louise, Håkon (Jorun): Tony og Vegard, Henrik (Karin): Stein Johnny, Thomas, Karl Ruben, Therese, August Nikolai, Lillian (Trond-Egil): Christer og Mariel, Britt (Rolf): Mikael, Jeanette og Daniel.
11. Magna gift med Knut Tautra: Walter (Alf og ?), Knut, Harald og Ingvard.
12. Natalie gift med Andreas Høiseth: Jan Idar Kollstrøm gift 1.gang. Barn: Hildegunn 5.06.81, gift 2. gang med Joyce Francis Barn: Philip Mathias 27.06.2001, Klara med Tore Ivar (Vilde og Nathalie) og Anders gift med May, Barn (Silje og Andreas).
13. Oluf: Alf, Svein, Ketil, Dagny.
14. Wally døde som spebarn.

i) Richard Bernhard 1883. Tj: Gaardsarb. Tjenestegut 1900 (17 år) hos Oluf Koskamo og eldste søster Grethe.

Richard 1883-1976 var lensmann i Tana. Gift 1. gang med Marie Elise Olsen.

1. Olaf: Trygve, Karen Marie og Bjarne Øyvind.
2. Johs: Gunnar, Anne, Rolf.
3. Einar: Finn Einar og Inger Marie.
4. Rigmor: Knut, Jan, Kjell Arne.
5. Odd: Tom og Jan.
6. Ingrid: Knut gift med Åse: Ingrid, Vanja og Kurt med Nina (Elias).
7. Gerd:
   

1. Kjell
2. Richard
3. Harald